Musikkstudio rett ved Høgskolen

Skrevet av: Trude Lunder og Ragnhild Eithun
Foto: Ragnhild Eithun

Som student på Rena har man mulighet til å være med på låtskrivercamper arrangert av musikkstudioet The Woods som ligger bare få meter fra Høgskolen. Flere av våre studenter er innom her både titt og ofte, hvor de får utfolde seg med produksjon og låtskriving. Studioet drives av Carl Henrik Wahl og Jonas Jensen som forøvrig også er assistentlærere på lydproduksjons-faget ved Høgskolen.

– Dette er en fin mulighet både for oss og studentene. De kommer med friskt pust og mange nye innspill, samtidig som at studentene får prøvd seg på både låtskriving og produsering i studio, samt å delta på camper vi arrangerer her. De som er interesserte og engasjerte har muligheten til å ta del i det miljøet vi prøver å skape her, sier Carl Henrik.

Carl Henrik forteller videre at de ikke stiller noen krav til forkunnskaper for å delta på sessions og at de gratis låtskriver campene også er åpne for alle. Likevel mener han at det er viktig at man er engasjerte og motiverte til å gjennomføre prosjekter da dette er noe de fokuserer på. Alle får sjansen om de ønsker å delta, og de som føler de mestrer det er ofte å se på huset.

Carl Henrik i studio

Christina Størmer Papatheocharis går 1. året på Music Business Management og er en av de som ofte er innom The Woods på fritiden sin. Hun er nå på sin 3. låtskrivercamp og har vært her onsdager og torsdager stort sett hver uke siden hun deltok på sin første camp. I studio har hun fått muligheten til å jobbe med artister, produsenter og låtskrivere utenfra, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Christina forteller at hun ikke hadde laget noe musikk før hun begynte på Music Business Management, og at sin første sang har hun skrevet her på Rena.

Temur i session hos The Woods

– Det er interessant å lære om denne delen av bransjen også, jeg synes derfor det er fint at jeg har muligheten til å engasjere meg her selv om jeg studerer Management og ikke Production, avslutter Christina.

Livet som manager – et intervju med Glenn Larsen

Skrevet av: Trude Lunder

Som Music Business student her på Rena er man jo nysgjerrig på alt som foregår i musikkbransjen, men også på hva som potensielt kan bli «hverdagen» når vi har gjort oss ferdig her. Jeg tok en prat med Glenn Larsen, medeier i Indianer som er et PR og Managementselskap i tillegg til at han er manager for blant annet Highasakite, Pom Poko og Amanda Tenfjord. Hvordan er hverdagen som manager?

Foto fra Trondheim Calling

Dere driver jo med flere ting på huset, er du involvert i alle tingene dere driver med?

– Ja jeg er jo det, jeg gjør ikke bookinger, men jobber tett med bookingselskapene og har daglig kontakt med dem. Som manager har jeg jo også kontakt med alle leddene og samarbeidspartnere for artisten, men også støtteordninger, presse, merch, og ja, det er ganske omfattende.

Hvor mange artister har du akkurat nå?

– Jeg har 6 artister nå; Highasakite, Pom Poko, Amanda Tenfjord, Siv Jakobsen, Thea and The Wild, Marie Munroe, og kollegaen min har Bernhoft og Isak Shorty. Vi er 3 stykk som hjelper hverandre, så jeg gjør ikke nødvendigvis alltid alt på alle selv.  

Tror du det er noen spesielle personlighetstrekk som gjør at man kan klare seg bedre enn andre?

– Ja, det tror jeg, du må være en som våger, du starter noe eget, du tar store risikoer hele tiden og du må være klar over at du alltid er på jobb. Du møter kollegaer hele tiden selv om du nødvendigvis ikke er innenfor kontortid, derfor er du jo på jobb. Det er jo også sånn at når ting begynner å gå internasjonalt så er man avhengig av å kommunisere med dem.  Det har vært flere ganger hvor jeg har måttet sitte oppe til langt på natt for å snakke med folk på kontoret i Australia, eller tidlig på morgenen. Så ja, det krever en viss type.

Kommer noen av dere fra noen musikkutdanning?

– Nei, jeg kom fra platebutikk og utdannet meg på Norges Markedshøgskole. Derfra gikk jeg inn som vikar i plateselskap og fikk etter hvert fast jobb der, så startet jeg eget selskap for 10 år siden. En kom inn som journalist og han siste hadde jobbet i bransjen i mange år, men ingen av oss kommer fra noen rettet utdanning. 

Tror du det er viktigere for bransjen at man har en tilspisset utdanning i dag?

– Ja, jeg tror det. Den er mye bredere og mer omfattende enn hva den var før, og den er også helt annerledes enn hva den var for bare noen få år siden. Man ser forandringer hvert år. For mange år siden, når jeg begynte, så startet jeg nærmest bare å gjøre PR i et plateselskap, også ble jeg senere flyttet over til en annen posisjon. Jeg fikk kanskje egentlig ikke inntrykk av at de som ansatte meg tenkte på hva slags utdanning jeg hadde, det var ikke så viktig, selv om den var ganske relevant på mange måter. Mange hadde spilt i band eller kommet inn den veien. Jeg tror absolutt det er viktigere med en utdanning nå, men også erfaring fra bransjen for det er mange veier å gå. Du finner sikkert 100 forskjellige måter å gjøre management på hvis du spør 100 forskjellige managere.

Hvordan er det med kontrastene? For eksempel å representere store artister som Highasakite og litt mindre som Amanda Tenfjord?

– De startet jo likt, så veien er mye den samme, og Highasakite har også vært der Amanda er, med et lite apparat.  Det handler om å få vist seg frem mer og mer, og få bygget en større plattform. Det er jo klart at det er annerledes med Highasakite nå, de har jo et stort apparat rundt seg, det er store arrangementer, vesentlig mer omfattende og det er en helt annen styring.

Hvor er de beste arenaene å oppdage nye artister på?

– Internett, litt forskjellig, vet at mange A&R’s hos større selskaper sitter og saumfarer internett, leser musikkartikler og følger opp SoundCloud. Som manager er jeg ikke ute og leter etter den neste hitten, jeg er ute etter noe som tiltaler meg. Ikke bare musikken, men alt rundt det også; personen, viljen og kjemien. Man skal jo jobbe tett sammen, forhåpentligvis for alltid. 

Hva synes du om by:Larm og Trondheim Calling?

– by:Larm har blitt en veldig stor festival i forhold til Trondheim Calling, og det er viktige arenaer for å få vist seg frem. Pom Poko fant jeg jo der; jeg ble nesten tvunget på konsert og det var helt fantastisk, da hadde jeg aldri hørt om dem. Jeg tror mange artister får mye ut av å spille på disse arenaene for å treffe bransjen.

Hvilke andre bransjefestivaler bør man få med seg?

– The Great Escape i Brighton og Eurosonic i Nederland er det er verdt å få med seg, blant mange andre. Jeg setter også Reeperbahn Festival ganske høyt på lista der. 

Intervju med Christian Ingebrigtsen

Foto: Fredrik Arff

Skrevet av: Silje Tombre Strømsnes

Som Music Business-Management student er vi så utrolig heldige at vi har flere fantastiske gjesteforelesere. Denne gangen hadde vi besøk av Christian Ingebrigtsen.

Christian er som mest kjent for sin rolle i det kjente boybandet A1, men startet i etterkant en solokarriere. Han driver i dag sitt eget plateselskap, og jobber som artist, låtskriver og produsent.

Engelsk vs. norsk musikkbransje

Siden Christian har god erfaring i både den engelske og den norske musikkbransjen, spurte vi om hva han syntes var den største forskjellen på bransjen i de to landene. Christian mener at den aller største forskjellen er promoteringen.

 – I Norge slipper man singelen, også begynner man å promotere den, mens i England gjør man all promotering på forhånd. Man bygger opp og bygger opp frem til man slipper singelen, og når singelen er sluppet er promoteringen ferdig. Låten kommer derfor aldri høyere opp på listene enn det den gjør første uken i England.

Merket du om det var noen forskjeller på landene i forhold digitaliseringen i bransjen?

– Vi har nok vært tidligere ute i Norge enn i Storbritannia ja, sier Christian.

Han forteller at Storbritannia lå såpass etter at de to første albumene til A1 offisielt ble sluppet på kassett. I tillegg ga de ut et album på minidisk.

– Så litte grann etter ligger de. Det er et større marked å skulle forandre, så derfor tar det litt lengre tid.  

Managerens betydning for artisten
Christian har gjennom sin karriere jobbet med forskjellige management, og forteller at det er noen ting som er viktige å kunne for å yte best mulig som en drømme-manager.

– En drømme-manager er først og fremst en manager som virkelig har troen på artisten og som er fan av artisten. En som virkelig liker og brenner for musikken som artisten skaper, og artisten som menneske. Hvis en manager er skikkelig entusiastisk og virkelig digger det artisten gjør, så er det mye lettere å få også andre til å tro på budskapet når man skal prøve å selge det videre.

 – Man ønsker å bygge opp om artisten, og få artisten virkelig opp og frem.

Christian sier også at det er viktig å gi rom for å være seg selv, hjelpe artisten med å ha selvtillit til å gjøre det den gjør best, og samtidig også hjelpe til på andre områder som det er nødvendig.

Hvor viktig er det at en manager kan ta del i det kreative? I forhold til arbeid i studio osv.?

Det å være proaktiv og å komme med ideer er noe Christian nevner at kan være greit at en manager kan.

 – En god manager kan jo for eksempel være flink til å sette artisten i kontakt med den riktige produsenten – få de riktige folka.

Han nevner også at en drømme-manager burde ha ett kontaktnettverk som gjør at de har relasjoner til de riktige stedene, riktige TV-kanalene, pressen, media osv.

Christians karriere

Foto: Fredrik Arff

Hvis du kunne gått tilbake og endret en ting i løpet av din karriere, hva ville det vært?

– Det første som slår meg er at jeg tidligere skulle forstått etter A1, at ting ikke skjer av seg selv.

Christian forteller at det er viktig å «take action», og at man ikke bare kan sitte og vente på at ting skal skje. Man må selv ha en plan for hva man vil, og hvor man vil – sette seg mål, planlegge det neste albumet eller det neste prosjektet.
Christian forteller også at han mistet noen gode år på å sitte og vente på at ting skulle skje, men at han har lært av dette.

Hva tror du er grunnen til at du lyktes?

– Den mest konkrete faktoren var at jeg hele tiden har «taken action, massive action», sier Christian.

Videre forteller han at han alltid har gjort ting for å få noe til å skje. En av de viktigste tingene han gjorde var å investere i seg selv, og lagde sitt eget album.

 – Jeg tenkte at jeg må vise verden at jeg har tro på meg selv, for at noen andre få troen på meg. Hvis jeg ikke gjør det, er det ingen som tror på meg. Kanskje det lureste jeg gjorde var at jeg satte meg selv mål og fikk det til å skje. Det er kanskje den viktigste egenskapen jeg har, forteller Christian.

Hva er det morsomste av det du driver på med?

 – For meg har det alltid vært låtskriving som jeg har syntes har vært gøyest, skape musikk. Nummer to er å stå på scenen og fremføre det jeg har skapt.

Christian forteller at det er dette han alltid har lyst til å jobbe med.

Utveksling i Los Angeles

Musicians Institute

Skrevet av: Celine Alette Pedersen Breivoll
Foto: Celine Alette Pedersen Breivoll

I Februar fikk jeg muligheten til å reise til LA og møte de som for øyeblikket er der på utveksling. Jeg fikk med meg Linn Therese Gråberg Fjeldseth, Ida Tangjerd, Ole Runar Gillebo og Torgeir Ryssevik på et kort intervju hvor vi snakket om nettopp det å være student i LA.

Hva synes dere om LA og Musicians Institute så langt?

Ole Runar starter med å fortelle at han synes skolen er veldig bra og det er mye å lære. Linn Therese skyter inn at LA er ganske fint, men kanskje ikke i selve Hollywood-området hvor de bor.

Torgeir som går på Audio Engineer-linjen påpeker at ved hans studie er det lite å gjøre, mens Linn Therese og Ole Runar som går business-linjen forteller det motsatte og at det er en del lekser. Ida som går Independent Artist-linjen, hvor de fokuserer mer på den musikalske delen av bransjen, sier også at det er en del lekser, men at hun er veldig fornøyd med foreleserne og fagene hun har. De forteller at strukturen også er annerledes enn i forhold til Rena, hvor det er obligatorisk oppmøte hos Musicians Institute, det er mindre klasser og lekser fra hver skoletime. I likhet med Rena sier de at lærerne er flinke til å følge opp og inkluderer elevene aktivt i timene.

Linn Therese synes det er fint å få lære om musikkbransjen og om hvordan det fungerer i USA i forhold til i Norge.

Lever det opp til forventningene dere hadde før dere kom?

Linn Therese hadde forventet å ha mer fritid, og ble overrasket over mengden arbeid i forhold til skolen. De som studerer Business ved Musicians Institute må på utplassering hos en bedrift under oppholdet, noe som Ole Runar heller ikke var forberedt på, men som han likevel tenker vil være en positiv måte å få innsikt i bransjen på.

Linn Therese Gråberg Fjeldseth

Vil dere anbefale andre å dra på utveksling til LA?

– Ja, absolutt, sier Ole Runar og resten nikker og sier seg enige.

De føler at de har lært mye og setter pris på den tiden de får muligheten til å studere ved Musicians Institute. Samtidig mener de at man må tenke nøye gjennom fordelene og ulempene ved å studere i storbyen. Det å studere og bo i LA er ganske annerledes enn det er på Rena, sier Ida. Det er mye folk overalt, mener Linn Therese, og forteller videre at det ikke er trygt å gå alene på kveldene i LA, slik som det er på Rena.

Hva liker dere best med å studere på Musicians Institute?

Torgeir mener det beste med skolen er foreleserne. De er flinke til å undervise i fagene sine og har mye erfaring fra bransjen. Han sier også at det virker som at lærerne er interesserte i deg som elev. Alle er enige i at foreleserne er flinke og at de generelt liker fagene de har.

– På Independent Artist får man et halvt år til å kun fokusere på seg selv som artist og sin egen musikk, forteller Ida.

Ida Tangjerd

Var utveksling noe dere tenkte på når dere søkte på Music Business-linjene på Rena?

Utveksling var ikke noe de tenkte på når de søkte, men de mener det er både fint og nyttig å få litt variasjon i studietiden. De er veldig fornøyde med å få muligheten til å lære mer om den amerikanske musikkbransjen, da innholdet i fagene på Rena i hovedsak fokuserer på bransjen i Norge. Linn Therese er fornøyd med muligheten til å reise, men nevner også at det er veldig dyrt med tanke på boplass og skolepenger. Hun ville likevel ikke vært det foruten.

Tenker dere at denne tiden dere har i LA vil gi muligheter i fremtiden?

– Jeg tror bare det å si at man har studert her viser at man er dedikert, mener Torgeir.

– Det er mange muligheter til å møte bransjefolk og andre artister som man kan jobbe med, sier Ida.

Ole Runar tenker også at det at noen av de skal ha utplassering vil være en god måte for å få møte andre mennesker for å bygge nettverk.

Ole Runar Gillebo

Når skal dere på utplassering?

– Vi skal i hovedsak ut i neste delsemester, sier Linn Therese.

– Men de vil ha oss ut så fort som mulig, supplerer Ole Runar.

Linn Therese fortsetter med å si at man trenger et visst antall timer i uken for å få utplasseringen godkjent.

Er det noe dere ønsket dere visste før dere dro om det å være utvekslingsstudent i LA?

– Det er viktig å sjekke nøye hvor mye skolepenger man skal betale, forteller Linn Therese.

– Det er forskjellig ut ifra hvilken linje du velger å gå, prisene er forskjellige, fortsetter Ida.

Likevel mener Linn Therese at de har fått god oppfølging gjennom hele søknadsprosessen.

– Det har vært en lang prosess fra man søker til man kommer hit, men jeg synes det er verdt det, mener Ida.

De snakker om at de måtte finne bolig selv og at det ble mye e-poster fram og tilbake. Siden de ikke bor i studentboliger så er ikke leilighetene møblert, men de fikk ordnet møbler fra IKEA, som Linn Therese forteller er dyrere i LA enn i Norge. Man må også skaffe gass, strøm og vann utenom.

Torgeir Ryssevik

Har ikke Musicians Institute egne studentboliger?

– Jo, men det er et stykke å gå, svarer Torgeir.

– Og man får ikke velge hvem man bor med, fortsetter Linn Therese.

Hva gjør dere utenom skolen?

De snakker om at det er veldig sentralt og at det er en del fornøyelsesparker rundt i byen, som for eksempel Universal Studios og Six Flags som er 30 minutter unna, så det er mye å finne på.

– Men alt koster penger, skyter Ida inn.

– Ja det er greit å vite, sier Linn Therese, med engang man går ut døra så koster ting penger.

LA er en veldig stor by. De nevner at det går en del penger på Über til å komme seg rundt omkring.

– Über er kjempekjekt å bruke og relativt billig, men det går fort en del penger til det, sier Ida.

Det er mange muligheter til å dra på både store og små konserter, forteller de.

– Jeg anbefaler å dra på de mindre konsertene som er rundt omkring, for det er der man får snakket med folk og kommet i kontakt med andre, forteller Torgeir.

– Konsertbillettene er heller ikke så fryktelig dyre her, hvert fall ikke på de mindre konsertstedene, nevner Linn Therese.

Studentene konkluderer med at det helt klart er verdt å dra på utveksling, så lenge man er forberedt og vet hva man går til så vil man få stort utbytte av det halvåret.

Studentstillinger på by:Larm

Skrevet av: Vilde Øien Karlsen, Cecilie Iversen og Johanne Frisk Isaksen

Flere av studentene på Music Business-linjene fikk studentstillinger på by:Larm 2019, inkludert tre av medlemmene i Rena Music, noe som er en spennende og bra erfaring når det kommer til studiet vi går på. En studentstilling innebærer at man som frivillig får større ansvar og jobber under hele eller store deler av avviklingen av festivalen, i motsetning til vanlige frivillige som jobber èn eller to dager og har resten av festivalen til å delta på konferanser eller konserter. Vilde, Cecilie og Johanne har ulike erfaringer fra festivalen, men er alle like fornøyd og hadde en super opplevelse.

Foto: Vilde Øien Karlsen

Vilde – Praktikantstilling i seminarproduksjonen

Jobben som praktikant i seminarproduksjonen foregikk fra mandag til og med festivalen var avsluttet på lørdag. Dette er en stilling som er svært relevant for utdanningen på Rena. Arbeidsoppgavene var mange og ulike. Jeg fikk hovedansvaret for Dansens Hus – et venue med to store scener. Som by:Larms ansvarlig på bygget hadde jeg kontakt med alle foredragsholdere, sørget for at alle var der de skulle til riktig tid og at tidsskjema ble fulgt og ikke gikk på overtid. Under avvikling hadde jeg også to frivillige på bygget som jeg hadde ansvar for. Jeg var deres kontaktperson og skulle sørge for at de fikk all nødvendig informasjon og opplæring i forkant. I tillegg skulle jeg påse at de var der de skulle til riktig tidspunkt.

Jeg fikk også et greit innblikk i hvordan dagene før festivalen er. Her var det også mange og ulike oppgaver i forkant av seminarene. Vi sjekket blant annet jevnlig at all informasjon i app, på nettsiden, i programmet, på kjøreplaner og PowerPoints stemte over ens. Vi deltok på opprigg på venue og bidro med skilting. I tillegg lagde vi PowerPoints til alle seminarene.

I løpet av disse dagene har jeg lært mye om logistikken på festivalen og hvor hardt arbeid som ligger bak. Jeg fikk i tillegg stor frihet til å dra på de seminarene jeg ville under avviklingen så derfor lærte jeg mye av disse også. Det er ingen tvil om at jeg ville gjort dette igjen – utrolig gøy og spennende, til tross for lange dager og hardt arbeid.

Cecilie og Johanne – Studentstilling som artistvert/band host

Vi fikk en studentstilling som artistvert/bandhost under by:Larm 2019. En uke før avviklingen av by:Larm fikk vi også utdelt venue og kjøreplan for konsertene på vårt venue. Cecilie fikk eneansvar for Rockefeller og Johanne fikk ansvaret for John Dee.

Arbeidsoppgavene vi hadde var flere enn vi trodde, noe som nok kom av størrelsen på venue. Vi hadde hovedansvar for å ta imot artister/band på venue, kontakte tour managere, management, bandmedlemmer eller andre kontaktpersoner noen timer før load-in, bistå med hjelp når det kom til akkreditering og alle andre spørsmål, samt ansvar for at kjøreplanen ble fulgt til punkt og prikke.

I starten synes begge det var skummelt å ha så stort ansvar, spesielt når det kom til tilgangen til backstage. Det var utfordrende som student, uten noen form for reell autoritet å si nei til managere, venner og fotografer, men dette var en del av jobben som var svært viktig. Det ligger lite tid i kjøreplanen til annet enn å sette opp på scenen, gjennomføre konsert og så dra, så dette var et område vi måtte være strenge på. Cecilie opplevde også et utvidet ansvar for ordensvakter, da det kom flere utfordringer ift. tilgang til backstage.

Foto: Johanne Frisk Isaksen

Cecilie:  Første dagen jeg møtte opp sa venue manager «det er viktig for oss at du føler en tilhørighet og et eierskap til hva som foregår her de neste dagene» og det føler jeg alle levde etter. Det jeg husker best fra jobben som artistvert/band host er folkene jeg jobbet med. Alle jeg møtte i løpet av avviklingen av festivalen fra venue managere, stage managere, crew, artister og band, samt ordensvaktene, tok meg imot på en fantastisk måte. Jeg fikk også en overraskende mengde med respekt fra de andre jeg jobbet med. Ordensvaktene gav meg kallenavnet «Commander in Chief» og hadde tillit nok til meg til at spørsmål ble stilt direkte til meg og ikke andre, noe som gav meg mer selvtillit når det kom til arbeidet jeg gjorde. Vi som jobbet på Rockefeller hadde det også utrolig morsomt, og arbeidsmiljøet var fantastisk.

Johanne: Erfaringsmessig er opplevelsen min ganske lik Cecilies, bortsett fra at John Dee er en litt mindre venue. Det hjalp mye på nervene at vi begge jobbet i samme bygg, da det var lett å møtes når vi hadde pause for å utveksle erfaringer underveis. Helt ærlig, så var den største utfordringen med jobben for min del å løpe rundt med vannflasker, da lageret var en etasje opp. Å få vannflaskene ned til scenen plassert på ønsket plass var rene puslespillet enkelte ganger, da et band trenger nokså mange flasker. Crewet var en herlig gjeng, og artistene møtte opp med godt humør og spenning i kroppen. Jeg koste meg helt sykt selv om beina fikk gjennomgå etter tre lange skift.

Cecilie: En stilling som dette var utfordrende på mange plan. Det var lange arbeidsdager, hvor deler av jobben begynte kl. 10, jeg var på plass på Rockefeller kl. 14.15 og ikke ferdig før rundt kl. 01.45. Det var også liten tid til å få med seg konserter. Man er nødt til å jobbe hardt, og man har ikke tid til å få med seg så alt for mye av det som skjer på scenen, men dette er også noe man blir flinkere til å planlegge med tiden. Mitt inntrykk av festivalen etter å ha jobbet frivillig er bare enda bedre enn før jeg begynte. Alle folkene jeg har møtt, i alle ledd har vært fantastiske og artistene har trivdes, som igjen gjorde jobben min lettere.

Cecilies favorittkonserter fra Rockefeller: Det var utrolig mange fantastiske konserter på Rockefeller, men girl in red, KOPS, Pom Poko og IRIS var noe for seg selv.

Johannes favorittkonserter fra John Dee: Blenda, dePresno, TØFL og Safario leverte sterkt!

by:Larm 2019

Fay Wildhagen
Foto: Vilde Øien Karlsen

Skrevet av: Benedikte Hågensen Svendsen

Vi i Rena Music har pustet, spist og levd på musikk under by:Larm festivalen i Oslo. 

by:Larm er en ledende musikkfestival for nye og kommende artister, men også en konferansefestival med fokus på musikkbransjen. Festivalen holder til i Oslo, og det yrer av liv den uken festivalen foregår.

Vi i Rena Music har vært tilstede for å ta tempen på festivalen. Noen av oss har vært på by:Larm tidligere, mens for de fleste er dette en helt ny opplevelse. Enkelte av oss har også hatt en studentstilling med forskjellige oppgaver gjennom hele festivalen, en mulighet som kan være en unik sjanse til å lære om musikkbransjen. Dette vil det komme et eget innlegg om.

Festivalstart

Torsdag morgen var det klart for festivalstart på Vulkan i Oslo, hvor det var mange interessante konferanser å velge mellom før kveldens konserter. Her måtte man velge med omhu om man skulle få med seg de beste foredragene.

Trude Lunder er sosiale medier ansvarlig i Rena Music og deltok på foredraget «Sosiale Medier – Dos and Don´ts». Et foredrag hvor man fikk tips og triks om markedsføring, spesielt rettet mot musikkbransjen. Her fikk Trude tips om hvilke format som gjør seg best på Instagram, priser på innlegg og verktøy som kan hjelpe til å planlegge publisering av innlegg fremover i tid.

– Det som overasket meg er at bruk av emojis i innlegg på Facebook og Instagram gir flere klikk enn et innlegg uten. Jeg ble også overasket da de fortalte at konkurranser i sosiale medier hvor man blir oppfordret til å tagge venner ikke er lovlig, forteller Trude.

Konferansen varte i 45 minutter og det var et bra lynkurs i hvordan man skal bruke sosiale medier på riktig måte.

– Det var konkret og rett på sak, jeg har tatt mye lærdom av dette og fått mange gode verktøy jeg kan benytte meg av, sier Trude.

Etter konferansen var det intimkonsert med BRENN. inne i Dansens Hus, en morsom og stemningsfull konsert før man skulle inn på neste foredrag. BRENN. spilte konsert på Rena i oktober og har siden da blitt booket til de største festivalene, og vært nominert til årets Urørt. Under by:Larm vant de NOPA stipendet på 25 tusen kroner som gis til unge låtskrivere.

BRENN.
Foto: Benedikte Hågensen Svendsen

No shame

I neste foredrag var det lang kø på vei inn da det skulle snakkes om bruk av autotune i musikk. Ingen andre enn Chirag Patel, Linni (kjent fra Yoguttene) og produsent Aksel Axxe Carlson (som har produsert Karpe´s SAS PLUS/SAS PUSSY) var foredragsholdere i «Autotune – Aldri ute av tune» sammen med Martin Bjørnesen, journalist i musikkmagasinet.

– Det var veldig interessant å høre om hvordan dagens artister bruker autotune i musikken, da autotune var noe man skammet seg over å bruke i musikken før. Linni har for eksempel bare brukt autotune som et verktøy i sitt første soloalbum, noe som var spennende å høre om, forteller Benedikte Hågensen Svendsen.

Foto: Benedikte Hågensen Svendsen

– Det var også veldig interessant å høre om hvordan Aksel Axxe Carlson tenker når han produserer musikken til Karpe eller Arif som benytter seg av en «sound» fra andre kulturer, men synger på Norsk.

3D show

Etter dagens konferanser var det duket for konsertstart. For mange var Lil Halima den store snakkisen, og vi så blant annet Emma Steinbakken, Jez-Ebel, Tacobitch og Larsiveli denne kvelden for å nevne noen. Den største konserten denne kvelden ble for mange Arif. Han spilte på Sentrum Scene og hele konserten hans ble filmet i 3D, noe man kunne se på utenfor lokalet. På denne konserten møtte man også mange av Renastudentene.

– Det var fullstappet på Sentrum Scene og kjempegod stemning. Jeg gikk ut litt tidligere for å se 3D showet som ble vist utenfor, noe som var et kult konsept under by:Larm, forteller Marte Helene Homleid som er med i Rena Music.

Arif på Sentrum Scene.
Foto: Benedikte Hågensen Svendsen

Multikunstner aka manager

Fredag morgen startet med konferanser, men denne gangen var det en del trøtte tryner tilstede etter gårsdagens konserter. Allikevel var det godt oppmøte og en god energi i luften. Den konferansen de fleste av oss ville få med oss denne dagen var «Manageren: Multikunstner under press» med blant annet manager Silje Larsen Borgan fra Little Big Sister. Dette foredraget var delt inn i to deler med forskjellige aktører, et foredrag som skapte stor interesse for oss som vil inn i bransjen.

– De fortalte om hvordan rollene har endret seg i musikkbransjen, og hva en managers oppgaver er i dag. Deretter fikk vi høre litt mer om hvilket forhold andre aktører, som artister og plateselskap, har til managere og hva de mener er viktig for en manager å kunne. I panelet var også Lena Midtveit, administrerende direktør i Sony Music, som er veldig positiv til at det finnes studier til musikkbransjen, og hun nevnte ofte Rena, noe som er spennende og motiverende, forteller Marte.

Et annet spennende foredrag denne dagen var «Hva skjer med drikkekulturen?» hvor konsertarrangører og personer med kompetanse innenfor rus snakket om hvordan drikkekulturen har endret seg de siste årene. Det ble nevnt flere ganger at yngre mennesker drikker mindre enn tidligere, og at arrangører dermed taper inntekt. Dette er interessant i forhold til at mange av de mindre utestedene har stengt de siste årene på grunn av høyere leieforhold og mindre inntekt.

– Jeg synes dette var veldig interessant i og med at jeg er med å drive Arena Studentbar, og merker tydelig at inntektene på alkohol er lav. Det var også interessant å høre om hvilke tiltak arrangørene har gjort, eller tenkt på å gjøre for å øke inntektene, sier Benedikte. 

Intense overraskelser

Da dagens konferanser var over var det tid for å lade opp til kveldens konserter. Denne kvelden så vi blant annet Lil Halima, DePresno, KOPS, Slowthai, Pen Gutt og en dansk rapper kalt Monti.

DePresno
Foto: Ragnhild Eithun

– Det jeg liker med by:Larm er at man kan gå på en spontan konsert, og så gir artisten deg en helt unik opplevelse. Monti overrasket veldig, med få mennesker i publikum klarte han å skape en storm av følelser. Dette var hard, intens og rå rapp, rett og slett en konsert jeg kommer til å huske lenge etterpå, mener Benedikte.

En annen konsert flere av oss var tilstede på var Fay Wildhagen. Den folkekjære artisten spilte på et stappfullt Sentrum Scene denne kvelden og skapte skikkelig allsangfaktor.

– Hun hadde en herlig tilstedeværelse på scenen, med humoristiske innspill og fikk en fin kontakt med publikum. Det var kjempegøy å se henne live, hun er helt rå, påpeker Vilde Øien Karlsen og Ragnhild Eithun.

Foto: Vilde Øien Karlsen

Mini bransjetreff med tidligere studenter

Lørdagsmorgen var det duket for BRYLARM for noen av oss. BRYLARM er en gratis konserttilsetning som arrangeres for =Oslo-selgere av rockebandet Oslo Ess. Hvert eneste år kommer kjente artister for å spille sammen med =Oslo-selgere, som enten spiller eller leser dikt. Denne gangen spilte blant annet Magnus Grønneberg, ISÁK, Pelicat og Oslo Ess. Det var en varm og rolig start på lørdag formiddag under by:Larm. Etter dette arrangementet kunne man gå gjennom Torggata i Oslo, hvor det var konserter inne i butikker og restauranter.

Drango spilte i Torggata under festivalen på lørdag.
Foto: Benedikte Hågensen Svendsen

Etter å ha tilbragt dagen med konserter rundt om i Torggata gikk turen videre til Brygg. Denne lørdagen var det arrangert mingling mellom nåværende Music Business-studenter og tidligere studenter fra linjene. Dette ga nye studenter og tidligere studenter sjansen til å nettverke med hverandre, noe som ble en hyggelig atmosfære. Her fikk vi møte alt fra A&R i Sony Music, manageren til hele Renas folkekjære artist Ruben, prosjektleder i Musikkforleggerprisen, samt mange andre.

– Det var utrolig gøy og lærerikt å møte tidligere studenter, samtidig som at det er veldig motiverende å møte tidligere studenter som er ute i bransjen nå, sier Vilde som dokumenterte minglingen via vår Instagram-konto.

Foto: Vilde Øien Karlsen

Deretter var det klart for den siste kvelden med konserter. Denne dagen så vi flere, men én konsert utmerket seg; Urørtvinneren Girl In Red. Hun spilte på Rockefeller for fullt hus denne kvelden, og rett før hun skulle på scenen vant hun årets stjerneskudd, så forventningene var skyhøye.

– Det var utrolig gøy å se henne live, hun har en helt utrolig energi på scenen og høydepunktet var når hun stagedivet under «I wanna be your girlfriend». Jeg er spent på hva hun kommer til å gjøre i fremtiden, forteller Celine Alette Pedersen Breivoll.

by:Larm har vært utrolig lærerikt, og spennende for oss som vil jobbe i musikkbransjen. Det er en varm, fin festival med mye liv. Festivalen har gitt oss muligheter til å delta på forskjellige konferanser med ulike type temaer, hvor vi får tips og triks av andre i bransjen. I tillegg til at det er utrolig mange dyktige artister som spiller og man får sjansen til å treffe andre i bransjen.

– Jeg mener de som jobber med å booke inn til konferanser og konserter er ekstremt dyktige. Mange spennende foredragsholdere med et bredt spekter av tema og utrolig mange dyktige artister, både kjente og mindre kjente, avslutter undertegnede.  

Musikkforleggerprisen 2019

Skrevet av: Vilde Øien Karlsen

27. mars 2019 ble musikkforleggerprisen delt ut for femte gang for å hedre norske komponister, låtskrivere og musikkforlag sitt arbeid og resultater i året som gikk.

Høgskolen var til stede, representert av to Music business-studenter denne kvelden. Prisutdelingen ble i år for første gang avholdt på Vulkan Arena dagen før by:Larm 2019. Kvelden startet med en velkomstdrink og mingling på Pokalen, etterfulgt av en nydelig treretters middag med underholdning og musikalske innslag fra noen av de nominerte.

Ekstra gøy var det for oss da tidligere Rena-student Ruben Markussen vant prisen “Årets gjennombrudd – populærmusikk”. Veldig fortjent – gratulerer så mye til Ruben, andre tidligere Rena-studenter og resten av de prisvinnende artistene, låtskriverne, komponistene og musikkforlagene.

Ruben var i New York da han mottok prisen.

Prisvinnere 2019:

Årets verk – Populærmusikk
Verk: Ignite
Opphavere: Alan Walker, Øyvind Sauvik, Fredrik Olsen, K-391, Kristoffer Cezinando Karlsen, Goran Axl, Jakob Emtestam, Victor Thell, Maria Smith, Anders Frøen, Gunnar Greve
Musikkforlag: Sony/ATV Music Publishing, Sony Music Publishing Scandinavia, Vivstilo Publishing, Stellar Songs, MER Forlag

Årets verk – Klassisk/Samtidsmusikk
Verk: Different stories
Opphavere: Ørjan Matre
Musikkforlag: Edition Peters

Årets gjennombrudd – Populærmusikk
Opphavere: Ruben Markussen – Ruben
Musikkforlag: Sony/ATV Music Publishing Scandinavia

Årets gjennombrudd – Klassisk/Samtidsmusikk
Opphaver: Fredrik Sixten
Musikkforlag: Cantando Musikkforlag

Årets opphaver – Populærmusikk
Opphaver: Caroline Ailin
Musikkforlag: Arctic Rights Management

Årets opphaver – Klassisk/Samtidsmusikk
Opphaver: Gisle Kverndokk
Musikkforlag: Norsk Musikforlag

Årets mest spilte låt
Verk: Drink About
Opphavere: Espen Berg, Simen Eriksrud, Joakim Haukaas
Musikkforlag: Sony/ATV Music Publishing, Eccentric Music, Universal Music Publishing

Årets ærespris
Navn: Cato Strøm
Stilling: Administrerende direktør i TONO.

Kvelden ble avsluttet med mingling og drinker på Pokalen. Ekstra stas for oss studenter var det da flere kjente fjes og artister dukket opp. Slike arenaer gir muligheten for å stifte nye bekjentskaper og utvide nettverk – noe som er helt avgjørende for videre arbeid i bransjen.

Vi er utrolig takknemlige for at vi fikk delta på Musikkforleggerprisen 2019!

Hvordan nå drømmen? – Intervju med Per Borten

Skrevet av: Vilde Øien Karlsen
Foto: Ragnhild Eithun

Som Music Business-student på Rena får vi muligheten til å reise på ulike arrangementer og kurs. Første helgen i februar reiste vi på Trondheim Calling og i den forbindelse tok vi oss en prat med musiker og produsent Per Borten.

Per Borten har gjort suksess med en rekke band tidligere, men er nå aktuell som vokalist, gitarist og komponist i bandet Spidergawd. I tillegg er han produsent i eget studio på foreldrenes hjemgård. Borten har lenge hatt en sentral rolle i musikklivet i Trondheim og har også vært involvert under Trondheim Calling lenge. I år fikk delegatene muligheten til å reise på field trip til Sørgården Studio som en del av konferanseprogrammet.

Den indre drivkraften

Som barn merket Borten tidlig at han var annerledes. Han hadde noe i seg som ikke kunne forklares. Han visste at han ikke passet helt inn og at han ville noe mer med livet.

– Som musiker er det viktig å ha den indre drivkraften.

Dette er nok mye av grunnen til at Borten er der han er, den dag i dag. Han vil videre, utrette noe større og bedre, hele tiden.

Vi spurte Borten om de beste tipsene han har for å oppnå drømmene sine. Han trekker frem flere gode poenger.

– Det viktigste er å tenke over hvorfor du holder på med musikk, og hva din rolle og dine mål innenfor dette er. Sett deg mål, små som store, og når disse er oppnådd må horisonten utvides og nye mål må settes.

Borten snakker om at han selv aldri har vært på sosiale medier.

– Øyeblikket er ikke så viktig som unge tror. Jeg mener at mange henger seg for mye opp i informasjonsstrømmen som er tilgjengelig gjennom for eksempel sosiale medier. Man søker en bekreftelse utenfor seg selv som egentlig ikke er så viktig. Aksepter deg selv for den du er, stol på deg selv og lag musikk DU brenner for. Det aller viktigste er å holde det ekte og ha troen på det.

Lær av hverandre

– Jeg skulle vært flinkere til å be om hjelp og ta imot lærdom fra andre. Jeg skulle ønske at jeg ikke var så egenrådig som ung. Det er lov å lytte til erfarne, man trenger ikke finne ut av alt selv, det er både tidkrevende og fjerner fokuset fra det virkelig morsomme – musikken, legger Borten til helt til slutt.

« Eldre innlegg

© 2019 Rena Music

Tema av Anders NorénOpp ↑