Vill Vill Vest 2019!

Skrevet av: Benedikte Hågensen Svendsen

Vi i Rena Music har vært i Bergen for å ta tempen på Vill Vill Vest 2019.

Vill Vill Vest er en musikkbransje-festival som fokuserer på ferske artister og bransjeforedrag, på lik linje med by:Larm og Trondheim Calling. Festivalen holder til i Bergen, og har over årene vokst seg større og større. Syv stykker fra Rena Music har vært så heldige å få oppleve årets festival, og en unik mulighet til å lære mer om bransjen vi en dag skal jobbe i.

Festivalstart

Rundt 06 på morgenen var det avgang for de fleste fra Rena togstasjon, og etter et par trøtte timer ankom vi endelig Bergen. Starten på festivalen var på Litteraturhuset i Bergen, hvor vi etter å ha hentet festivalpass så vidt rakk det omtalte foredraget «Kvinner og toppledelse» med foredragsholdere Silje Larsen Borgan fra Little Big Sister, Kathrine Synnes Finnskog fra Music Norway og Tonje Kaada, daglig leder på Øyafestivalen.

– Jeg synes det var veldig interessant å høre om kvinners erfaring i en bransje jeg en dag skal være en del av, sier Johanne Frisk Isaksen.

«Mind the gap» ble holdt samme dag og var et foredrag om kvinners voksende rolle i musikkbransjen.

– Dette foredraget introduserte meg til flere aspekter ved bransjen jeg ikke var klar over på forhånd. Spesielt at det finnes egne interne nettverk for kvinner i industrien, hvor man løfter hverandre fram og gir muligheter til kvinner som utmerker seg. Dette foredraget syntes jeg understreket viktigheten av å støtte hverandre i en bransje hvor man generelt eller tidligere har vært underrepresentert, forteller Emma Tornes.

Hiphop-hovedstad

Bergen er kjent for å ha være en base for artister som representerer sjangeren hiphop, og har muligens Norges største miljø for sjangeren. Ikke overraskende var flere av foredragene og konserten preget av sjangeren, noe som gjorde Vill Vill Vest ekstra spennende for hiphop entusiastene.

Fra foredraget «Bergen vs The World»
Foto: Ragnhild Eithun

Det var flere foredrag å velge mellom denne torsdagen, men et som satte spor hos en av oss  var foredraget «Hiphop-hoder», hvor panelet besto av artistene Linni og Son of Light, og musikkjournalist, bransjemann og rap-connoisseur Marius Solberg, også kjent som Marve Fleksnes.

– De snakket veldig fritt om hvordan hiphop-bransjen har endret seg med årene, og hvordan de eldste artistene banet vei for de yngre. Son Of Light nevnte for eksempel at hiphop-miljøet er mer støttende og mottakelig for nyere artister nå, enn hvordan det var før, og at miljøet er mer støttende enn det har vært tidligere, forteller Benedikte Hågensen Svendsen.

Konsertstart

Etter å ha deltatt på dagens foredrag fikk vi en pust i bakken før kveldens konserter. Denne kvelden spilte en av de store snakkisene, nemlig Nora Collective´s nylig representerte artist; Kapteinen.

– Kapteinen er en relativt fersk artist, men jeg vil virkelig trekke frem han denne dagen. Med et show man skulle tro han hadde gjort flere ganger før, var han virkelig en artist jeg kommer til å følge videre med på, sier Sondre Ødegård.

Kapteinen
Foto: Benedikte Hågensen Svendsen

Ettersom vi hadde vært tidlig våken denne dagen, ble det tidlig hjem denne torsdagen for å være våken og klare til fredagens foredrag og konserter.

Utdanningsrettede foredrag

Denne fredagen valgte de fleste av oss å delta på foredrag som var rettet mot det vi lærer under Music Buisness-utdanningen alle tar på Høgskolen i Innlandet. Vi lærer en del om hvordan musikkforlag jobber, hva sync er og snakker mye om Spotify som streamingtjeneste.

– «Advice to young industry professionals/pres. by Music Norway» var et av de mest interessante foredragene. Her snakket fem erfarne bransjepersoner om sine erfaringer da de selv var ferske i bransjen. Det var fint å få tips av litt unge folk som jobber i samme bransje som jeg en dag skal ut i, sier Sturle Breivik.

Et annet foredrag de fleste var til stede på var «Spotify Playbook: Develop your Audience/pres. by Music Norway».

– Spotify snakket om sin utvkling, og hvordan artister kan benytte Spotify på best mulig måte. Hvis man ønsker å jobbe i musikkbransjen mener jeg det er viktig å vite hvordan man kan utnytte denne plattformen best mulig, forteller Sondre.

– Vi har Artist & Repertoire Management som emne dette semesteret, og de ga gode tips til hvordan man kan markedsføre seg som artist på Spotify, noe jeg kommer til å ha nytte av i faget, legger Johanne til.

Etter foredragene dro noen av oss på Egon i Bergen sentrum for å møte studenter som har gått på Music Business-linjene tidligere.

Foto: Ragnhild Eithun

– Det var spennende å høre om hva de gjør nå, og gøy å mimre litt sammen med de, forteller Johanne.

Nyoppdagede artister

Da fredagens konferanser var over var det tid for å lade opp til en ny kveld med konserter. Denne kvelden så vi blant annet Isak Shorty, Hedda Mae, Macho Mayne og dagens store sjokk; Tacobitch.

– For min del ble jeg mest overrasket over den unge Bergens-rapperen Isak Shorty. Sjelden har jeg sett en så ung artist rappe så rent og ha så steeez på scenen. Har virkelig troen på at artisten kommer til å gjøre det bra, sier Benedikte.

Hedda Mae var også et navn på alle lepper etter fredagens konsert på Kvarteret i Bergen Sentrum.

– Hun gjorde et veldig bra show som var underholdende å se på. En artist som synger veldig bra, med underholdende låter hvor man kan føle energien fra både artisten og bandet. En ny artist for min del, legger Sturle Breivik til.

Johanne, Olivia og Emma på konsert.
Foto: Ragnhild Eithun

Kveldens sjokk

Etter årets by:Larm fikk vi flere tips om at det var et band vi måtte få med oss, nemlig Tacobitch. Bandet beskrives som ambisiøse mennesker som er lei av å ikke ha det gøy, og fremførelsen som feststemt, teatralsk og sporty. Ingen av oss hadde sett bandet tidligere, og vi visste ikke helt hva vi skulle forvente. Tacobitch spilte på en liten intim scene på fredag, og på en enda større scene på lørdag hvor alle fra Rena Music dro for å få med seg denne intense konsertopplevelsen både for første og andre gang i løpet av festivalen.

Fra konserten med Tacobitch.
Foto: Benedikte Hågensen Svendsen

– Det føltes ut som at jeg har sett noe jeg ikke egentlig burde sett, ler Emma.

– Denne konserten gjorde aller mest inntrykk, showet var lagt til rette for at man skulle se noe helt unikt som man på ingen måte kan forvente seg å se, forteller Sturle.

– Dette er noe av det beste jeg har sett i hele mitt liv, legger Johanne til.

En felles konklusjon var at dette var den konserten som gjorde mest inntrykk.

Inntrykk

Lørdag var siste dag med festival, og siden det ikke var noen foredrag denne dagen samlet vi alle Music Business-studentene til en felles lunsj i en av leilighetene vi bodde i under oppholdet. Det ble laget varme rundstykker, egg og tomatbønner blant annet, noe som gjorde at vi fikk hentet oss inn til kveldens konserter. Vi benyttet lunsjen til å dele festivalens inntrykk med hverandre.  

En fornøyd Sondre.

– Jeg har nytt oppholdet fra start til slutt. Det er noe spesielt ved å samles og fordype seg i musikk, og alt som omfatter den. Muligheten til å innta relevant informasjon fra dyktige bransjefolk, og nyte musikk på kveldstid er en drømmetilværelse, sier Emma og legger til at hun ville deltatt igjen.

– Enig, stemningen under festivalen har vært bra uansett hvor vi har oppholdt oss, både på konferanser, konserter og ellers. Det har vært et veldig bra opplegg, legger Ragnhild Eithun til.

Festivalslutt

Etter å ha fått i oss litt mat og opplevd byen var det tid for kveldens siste konserter. Konsertene ble holdt på USF Verftet litt utenfor Bergen sentrum, det som var nytt denne kvelden var at alle konsertene ble holdt til på samme sted. I tillegg var alle konsertene på festivalens siste dag plukket ut og representert av forskjellige musikkselskaper.

Denne kvelden kunne vi få med oss artister som Musti fra Nora Collective, Jens fra Made, Ousu Leigh fra The Orchard, Finding Neo og Eirik Aas fra Vibbefanger Records og Saus fra Full Effekt.

– Ousu Leigh var en artist jeg ikke hadde noe kjennskap til fra før, og er en sjanger jeg ikke hører så mye på, men endte opp med å bli en av favorittene fra VVV, forteller Johanne.

– Svømmebasseng satte inntrykk på meg med stor innlevelse, fengende og dansbar indie-pop hvor de fikk publikum til å synge med, sier Olivia Voster.

– Eirik Aas var en av artistene jeg hadde sett mest fram til da han er med i et av mine favortittband; Hester V75. Han hadde en utrolig fin fremføring av sin nylig sluppet EP med strykere på scenen og er absolutt verdt å følge med på videre, legger Benedikte til.

Kvelden endte opp i andre etasje på USF Verftet da alle ville få med seg Tacobitch for første, og andre gang i løpet av festivalen. Med en utrolig innlevelse og sjokkerende sceneshow var dette en gøy opplevelse å få sammen siste dag.

– Den syke stemningen i publikum gjorde konserten ekstra spesiell å oppleve. Konserten var helt rå, avslutter Ragnhild.

Oppsummering

Festivaler som Vill Vill Vest er utrolig lærerikt og spennende for oss som vil jobbe i musikkbransjen, eller for de som allerede er i den. Festivaler som dette gir oss muligheter til å delta på foredrag med ulike type temaer, hvor vi kan få med oss tips til bransjen vi en dag skal jobbe i. I tillegg får man en ypperlig mulighet til å oppdage nye artister, og treffe andre i bransjen.

Johanne og Olivia.
Foto: Ragnhild Eithun

– Under festivalen oppdaget jeg mye ny musikk og artister jeg sannsynligvis ikke ville visst om uten å ha sett de på Vill Vill Vest. Festivalen bidrar til at artistene får et nytt publikum og eventuelt blir oppdaget, noe jeg synes er bra, forteller Sturle.

– Vill Vill Vest har innfridd på alle mulige måter, det var noe å få med seg fra morgen til kveld. Med sine fantastiske konserter og lærerike foredrag, kommer festivalen til å bli en prioritering i årene som kommer, mener Sondre.

Forventninger til Vill Vill Vest 2019!

Skrevet av: Benedikte Hågensen Svendsen

Noen av oss i Rena Music er så heldige å få muligheten til å reise til Bergen for å være med på årets Vill Vill Vest. Dette gir oss en mulighet til å lære mer om bransjen vi en dag skal jobbe i, og å se uprising artister på noen av Norges største scener.

Vill Vill Vest er en nasjonal musikk- og bransjefestival som arrangeres i Bergen hvert år. På samme måte som by:Larm og Trondheim Calling får ferske artister spille på noen av Norges største scener og vise seg fram for nytt publikum. I tillegg er festivalen spekket med spennende foredrag om, og av personer i musikkbransjen. Her får man muligheten til å bygge nettverk med noen av bransjens største aktører, noe som er en fin mulighet for oss som vil ut i musikkbransjen i fremtiden.

Rena Music består av Music Business Management og Music Business Production studenter, og under årets Vill Vill Vest vil det være 7 stykker fra Rena Music tilstede. Vi har spurt disse noen spørsmål på forhånd av festivalen hva de gleder seg til, og hvorfor en slik festival er viktig.

1. Hvorfor vil du dra på Vill Vill Vest?
2. Hvilke foredrag ser du fram til å se under årets festival?
3. Hvilke konserter skal du få med deg under årets festival?


Johanne  / 22 år / Music Business Production, 2. året /
Jojofresh64@hotmail.com / @Johvnne /

1. Under årets by:Larm hadde jeg en studentstilling, hvor jeg jobbet som artistvert. Når jeg denne gangen skulle dra på Vill Vill Vest, ville jeg heller oppleve festivalen på en annen måte og gikk for delegatpass. Slik kunne jeg få med meg foredrag som er relevante for meg, og se alle konsertene jeg ønsket.

2. «Kvinner og toppledelse i musikkbransjen» med Tonje Kaada fra Øyafestivalen, Silje Larsen Borgan fra Little Big Sister, og Kathrine Synnes Finnsnes fra Music Norway. Vil også få med meg «Fra sub til pop: veien fra undergrunn til mainstream».

3. Iris og Svømmebasseng er et must for min del.


Benedikte / 28 år / Music Business Management, 2. året /
benediktesve@gmail.com / @benediktesve /

1. Jeg har lang erfaring med festivaler og konserter, men synes det er viktig å ta del i festivaler som Vill Vill Vest, by:Larm og Trondheim Calling fordi de gir ferske artister muligheten for et nytt publikum. I tillegg er det utrolig mange lærerike og spennende foredrag som alltid er bra å få med seg.

2. Synes spesielt «Kvinner og Toppledelese» og «Mind The Gap» om kvinner i musikkbransjen virker spennende og viktig. I tillegg synes jeg de «27 viktigste kvinnene i musikkhistorie» og «Hiphop-hoder» er et must. «Låtskriverpanel med Myra, Emir og Thea Hjelmland» er også gøy og lærerikt.

3. Det er utrolig mange jeg vil få med meg i år; Kapteinen, AVGVSTS, Eirik Aas, Saus, Kamara, Tacobitch og Sojuxlinni er noen av de.


Ragnhild / 20 år / Music Business Management, 2. året /
ragnhild.eithun@hotmail.com / @ragnhildeithun /

1. Det er veldig lærerikt, spennende foredrag fra bransjefolk og man får muligheten til å se nye up and coming artister.

2. «Kvinner og toppledelse i musikkbransjen», «Bergen VS the world», «Det brenner på Dass – men hvem slukker den?» og «Advice to young industry profesionals» vil jeg få med meg.

3. Jeg har lyst til å få med meg så mange nye som mulig, men vil i alle fall se Hedda Mae, Pikekyss, og Kapteinen.


Sturle / 19 år / Music Business Production, 1. året /
Sbreivik99@gmail.com/

1. For å oppdage nye artister og gå på foredrag for å lære meg om bransjen.

2. De jeg synes er viktigst å få med meg er «Psykisk helse i musikkbransjen», «låtskriver panel med Emir, Myra og Thea Hjelmeland» og «Alt du trenger å vite som ny artist».

3. Har ikke kjennskap til å så mange av artistene, men er veldig spent og vil få med meg så mange som mulig.


Sondre / 26 år / Music Business Management, 1. året /
sondreodegaard@hotmail.com / @sondreodegaard

1. Jeg drar på Vill Vill Vest for å tilegne meg mer bransjekunnskap, få et større nettverk innenfor bransjen jeg ønsker å jobbe i og for å se både kjente og ukjente artister på scenen.

2. Flere av foredragene blir holdt samtidig, så det er ikke mulig å få sett alle, men jeg ønsker å få med meg så mange som mulig.
– Advice to young industry professionals / pres. by Music Norway
– Psykisk helse – hva er det vi egentlig snakker om?
– Låtskriverpanel / pres. av Nopa
– Hiphop-hoder
– It´s the end of the world as we know it
– Spotify Playbook: Develop your audience / pres. by Music Norway
– Morten Harket in Conversation
– TONO x Vill Vill Vest
– Hva skal du med et musikkforlag? Pres. av Musikkforleggerne
– Fra sub til pop: Veien fra undergrunn til mainstream / pres. av MUO

3. Iris, Kapteinen, Kamara, WHALESHARKATTACS, SOJUXLINNI, Alva Ravn, Hedda Mae, Pikekyss, Ol´Burger Beats & Vujo, Tacobitch, Bjørn Torske, Finding Neo, Eirik Aas, Svømmebasseng, og Verdensrommet. Dette er noen av artistene jeg ønsker å se, men det gøyeste med festivaler som Vill Vill Vest er å oppdage nye artister.


Olivia / 20 år / Music Business Production, 1. året /
@oliviavoster

1. Ønsker å lære mer om bransjen jeg en dag skal jobbe i.

2. Gleder meg aller mest til «Hiphop-hoder», «Sync og identitet» og «Klubbkultur».

3. Isah Shorty, Kapteinen, Fakethias og Verdensrommet blant annet.


Emma / 21 år / Music Business Production, 1. året /
Emma.I.Thornes@hotmail.com / @etornes

1. Jeg vil på Vill Vill Vest for å få et bedre innblikk i og lære masse om en vanvittig spennende bransje. Også for å få et lite avbrekk i studiehverdagen og høre masse bra musikk!

2. «Mind the Gap», «Advice to young industry professionals», «De 27 viktigste kvinnene I musikkhistorien», «Låtskriverpanel», «Det brenner på dass men hvem skal slukke den?», «Vill Vest x TONO» og mange flere.

3. Isak Shorty, Alva Ravn, KAMARA, Mandalai Lamas og Kapteinen for å nevne et par. Gleder meg til å høre mange nye, gode artister.

Andreas Øverland – Head of Creative Labs i Universal Music Norge

Skrevet av: Ragnhild Eithun
Foto: Silje Tombre Strømsnes

Vi på Music Business-linjene på Rena var så heldige å få besøk av Andreas Øverland fra Universal Music Norge. Han kom for å orientere studentene om sin avdeling i Norges største plateselskap; Creative Labs.

Creative Labs er den avdelingen i Universal Music som lager materialet til markedsføringen av Universal Music´s artister, og selv har Øverland tittelen Head of Creative Labs.

Andreas Øverland har vært i Universal Music siden september 2018, og har en kreativ bakgrunn fra blant annet Lydverket, Natt og dag og NRK P3.

Nå består dagene hans for det meste av å sette i gang og følge opp nye prosjekter hvor han legger strategier sammen med artister, prosjektledere, A&Rs og toppsjefen i plateselskapet. En viktig oppgave han har er å finne riktige personer til å utføre oppgavene i hvert enkelt prosjekt; å være strategisk kreativ for å få løst oppgaven så bra som mulig.

 – Det er en gøy, morsom og en helt annen type utfordring å sette riktige folk sammen for å få en gruppe til å fungere, en oppgave som egentlig krever helt andre skills enn kreative.

Hva er de kuleste prosjektet du har jobbet med?

Andreas sier han synes det er vanskelig å differensiere prosjektene de jobber med fordi alle er litt viktige for han på en eller annen måte, men at han synes Lil Halima er den mest interessante artisten de jobber med nå, da det er morsomt å se når folk skjønner universet eller hodet til Lillian.

– Det er veldig morsomt å se hvordan hun connecter med folk som oppdager henne. Det er litt som å se et barn smake på noe for første gang, sånn; åja, alright nå har du skjønt hva en sitron er liksom. Vi har blant annet hatt svensk, finsk og dansk musikkbransje over for å presentere henne for Skandinavia, og bare det å se hvordan de responderte på henne var dødsmorsomt.

Har du et råd til usignerte artister når det kommer til å bygge et image?

– Lag bra musikk, gjør det du er god på, gjør det så mye du kan og rendyrk det, alltid.

Andreas forsetter med å si at det er viktig å få kontroll på hvem som hører på musikken din, hva de liker og hvorfor de liker det. Ikke nødvendigvis på et veldig analytisk nivå, men på et forholdsvis følelsesmessig nivå, da det er veldig nyttig å se på hvilke mennesker du tiltrekker deg. Deretter mener han at det er viktig å tenke over hva det er ved deg som gjør at du tiltrekker deg akkurat denne typen mennesker da han tror mange artister blander hvordan de blir sett på, med hvordan de ønsker å bli sett på.

– Jeg tror at dersom du er en ung artist, må du finne roen i at om du har 15 000 som hører på det du driver med, så er det et springbrett som gjør at du kan nå ganske mange andre ved å rendyrke det du er god på. Ikke snu hodet til venstre og høyre for å se hva alle andre driver med. Hør på de som vil høre på deg, og ikke hør på tilbakemeldinger fra «de kuleste folka» eller folk som egentlig ikke bryr seg så mye, da kan du miste litt av det som i utgangspunktet tiltrakk deg folk. Ikke ta de som hører på deg forgitt.

Videre forteller han at det kan være greit for usignerte artister å gjøre seg opp en mening om hva de vil ha av et plateselskap dersom de vil signe en avtale.

– Finn ut hvorfor du vil være der og hva du vil ha av dem, for når artister kommer inn til meg og jeg ikke helt vet hva de vil ha er det vanskelig å gi dem det. Dersom du har et tydelig ønske om noe så er det mye lettere å hjelpe deg, løfte plattformen og det du driver med.

Andreas vil derfor påpeke at å signe med et plateselskap er mer enn en etikett og en distrodeal, men også en god mulighet til å løfte alt du driver med dersom du vil det, men at du da bør vite hva du vil ha ut av det.

Har du noen tips til studenter i forhold til hvordan man oppnår drømmen?

Andreas mener at mange fikserer for mye på hvor man skal eller hva man vil oppnå, men at han ikke tror man bør bli alt for fanget av den drømmen. Man bør heller fokusere på å gjøre det man opplever at man er bra på underveis, da han tror at nøkkelen til å få ting til å funke er å gjøre ting man er god på og som man trives med, og ikke minst gjøre det mye.

– Du kan for eksempel synes at drømmen om å stå på Øyascenen er så fet du bare vil, men hvis du ikke liker å spille i det bandet så er det liksom litt meningsløst. Ikke fordi det er så viktig å ha det fint, men fordi du ikke vil orke å legge ned det arbeidet som trengs for å bli så bra som du kan bli. Målet ditt bør være å bli så bra du kan bli på det du er god på, og for mange så er ikke det det samme som de tror de må gjøre i livet sitt.

Andreas forteller at han i utgangspunktet selv kan veldig lite, men at han er ganske god på det han faktisk kan. Dette er noe som har åpnet ganske mange dører for han, og Andreas sier at han aldri ville hatt de tingene og de jobbene han har hatt dersom han ikke hadde vært villig til å gamble på at han er god nok på den lille kunnskapen han har.

Han mener at det kan være viktig å ha noen andre kvaliteter og et annet «skill set» som gjør at du kan noe som ingen andre fra studiet kan når du går ut herfra. Det vil kanskje gjøre at mulighetene dine blir færre, men til gjengjeld så er du veldig ønsket av de som faktisk trenger og vil ha din kompetanse, mener han.

– Jeg tror det er dødsviktig å bli god på én nisjeting, for om jeg for eksempel ansetter deg; hvordan skal akkurat du påvirke min bransje om alle studentene som går ut herfra er like gode på alt, og vår konkurrent ansetter noen som er helt lik deg?

Han avslutter med å si at de ferdighetene de ser etter, og synes er interessante å jobbe med i Creative Labs er kreativt vokabular, at du har evnen til å sette sammen biter på forskjellige måter; sy de sammen til å bli en pakke som fungerer ved å ha en strategisk analytisk tilnærming til artisten og prosjektet og hvordan prosjektet, artisten eller brandet skal bygges. I tillegg er det en fordel å ha et nettverk av folk man stoler på som kan utføre og produsere disse bitene, da man ikke nødvendigvis trenger å stå for produseringen av materialet selv.

Musikkstudio rett ved Høgskolen

Skrevet av: Trude Lunder og Ragnhild Eithun
Foto: Ragnhild Eithun

Som student på Rena har man mulighet til å være med på låtskrivercamper arrangert av musikkstudioet The Woods som ligger bare få meter fra Høgskolen. Flere av våre studenter er innom her både titt og ofte, hvor de får utfolde seg med produksjon og låtskriving. Studioet drives av Carl Henrik Wahl og Jonas Jensen som forøvrig også er assistentlærere på lydproduksjons-faget ved Høgskolen.

– Dette er en fin mulighet både for oss og studentene. De kommer med friskt pust og mange nye innspill, samtidig som at studentene får prøvd seg på både låtskriving og produsering i studio, samt å delta på camper vi arrangerer her. De som er interesserte og engasjerte har muligheten til å ta del i det miljøet vi prøver å skape her, sier Carl Henrik.

Carl Henrik forteller videre at de ikke stiller noen krav til forkunnskaper for å delta på sessions og at de gratis låtskriver campene også er åpne for alle. Likevel mener han at det er viktig at man er engasjerte og motiverte til å gjennomføre prosjekter da dette er noe de fokuserer på. Alle får sjansen om de ønsker å delta, og de som føler de mestrer det er ofte å se på huset.

Carl Henrik i studio

Christina Størmer Papatheocharis går 1. året på Music Business Management og er en av de som ofte er innom The Woods på fritiden sin. Hun er nå på sin 3. låtskrivercamp og har vært her onsdager og torsdager stort sett hver uke siden hun deltok på sin første camp. I studio har hun fått muligheten til å jobbe med artister, produsenter og låtskrivere utenfra, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Christina forteller at hun ikke hadde laget noe musikk før hun begynte på Music Business Management, og at sin første sang har hun skrevet her på Rena.

Temur i session hos The Woods

– Det er interessant å lære om denne delen av bransjen også, jeg synes derfor det er fint at jeg har muligheten til å engasjere meg her selv om jeg studerer Management og ikke Production, avslutter Christina.

Livet som manager – et intervju med Glenn Larsen

Skrevet av: Trude Lunder

Som Music Business student her på Rena er man jo nysgjerrig på alt som foregår i musikkbransjen, men også på hva som potensielt kan bli «hverdagen» når vi har gjort oss ferdig her. Jeg tok en prat med Glenn Larsen, medeier i Indianer som er et PR og Managementselskap i tillegg til at han er manager for blant annet Highasakite, Pom Poko og Amanda Tenfjord. Hvordan er hverdagen som manager?

Foto fra Trondheim Calling

Dere driver jo med flere ting på huset, er du involvert i alle tingene dere driver med?

– Ja jeg er jo det, jeg gjør ikke bookinger, men jobber tett med bookingselskapene og har daglig kontakt med dem. Som manager har jeg jo også kontakt med alle leddene og samarbeidspartnere for artisten, men også støtteordninger, presse, merch, og ja, det er ganske omfattende.

Hvor mange artister har du akkurat nå?

– Jeg har 6 artister nå; Highasakite, Pom Poko, Amanda Tenfjord, Siv Jakobsen, Thea and The Wild, Marie Munroe, og kollegaen min har Bernhoft og Isak Shorty. Vi er 3 stykk som hjelper hverandre, så jeg gjør ikke nødvendigvis alltid alt på alle selv.  

Tror du det er noen spesielle personlighetstrekk som gjør at man kan klare seg bedre enn andre?

– Ja, det tror jeg, du må være en som våger, du starter noe eget, du tar store risikoer hele tiden og du må være klar over at du alltid er på jobb. Du møter kollegaer hele tiden selv om du nødvendigvis ikke er innenfor kontortid, derfor er du jo på jobb. Det er jo også sånn at når ting begynner å gå internasjonalt så er man avhengig av å kommunisere med dem.  Det har vært flere ganger hvor jeg har måttet sitte oppe til langt på natt for å snakke med folk på kontoret i Australia, eller tidlig på morgenen. Så ja, det krever en viss type.

Kommer noen av dere fra noen musikkutdanning?

– Nei, jeg kom fra platebutikk og utdannet meg på Norges Markedshøgskole. Derfra gikk jeg inn som vikar i plateselskap og fikk etter hvert fast jobb der, så startet jeg eget selskap for 10 år siden. En kom inn som journalist og han siste hadde jobbet i bransjen i mange år, men ingen av oss kommer fra noen rettet utdanning. 

Tror du det er viktigere for bransjen at man har en tilspisset utdanning i dag?

– Ja, jeg tror det. Den er mye bredere og mer omfattende enn hva den var før, og den er også helt annerledes enn hva den var for bare noen få år siden. Man ser forandringer hvert år. For mange år siden, når jeg begynte, så startet jeg nærmest bare å gjøre PR i et plateselskap, også ble jeg senere flyttet over til en annen posisjon. Jeg fikk kanskje egentlig ikke inntrykk av at de som ansatte meg tenkte på hva slags utdanning jeg hadde, det var ikke så viktig, selv om den var ganske relevant på mange måter. Mange hadde spilt i band eller kommet inn den veien. Jeg tror absolutt det er viktigere med en utdanning nå, men også erfaring fra bransjen for det er mange veier å gå. Du finner sikkert 100 forskjellige måter å gjøre management på hvis du spør 100 forskjellige managere.

Hvordan er det med kontrastene? For eksempel å representere store artister som Highasakite og litt mindre som Amanda Tenfjord?

– De startet jo likt, så veien er mye den samme, og Highasakite har også vært der Amanda er, med et lite apparat.  Det handler om å få vist seg frem mer og mer, og få bygget en større plattform. Det er jo klart at det er annerledes med Highasakite nå, de har jo et stort apparat rundt seg, det er store arrangementer, vesentlig mer omfattende og det er en helt annen styring.

Hvor er de beste arenaene å oppdage nye artister på?

– Internett, litt forskjellig, vet at mange A&R’s hos større selskaper sitter og saumfarer internett, leser musikkartikler og følger opp SoundCloud. Som manager er jeg ikke ute og leter etter den neste hitten, jeg er ute etter noe som tiltaler meg. Ikke bare musikken, men alt rundt det også; personen, viljen og kjemien. Man skal jo jobbe tett sammen, forhåpentligvis for alltid. 

Hva synes du om by:Larm og Trondheim Calling?

– by:Larm har blitt en veldig stor festival i forhold til Trondheim Calling, og det er viktige arenaer for å få vist seg frem. Pom Poko fant jeg jo der; jeg ble nesten tvunget på konsert og det var helt fantastisk, da hadde jeg aldri hørt om dem. Jeg tror mange artister får mye ut av å spille på disse arenaene for å treffe bransjen.

Hvilke andre bransjefestivaler bør man få med seg?

– The Great Escape i Brighton og Eurosonic i Nederland er det er verdt å få med seg, blant mange andre. Jeg setter også Reeperbahn Festival ganske høyt på lista der. 

Intervju med Christian Ingebrigtsen

Foto: Fredrik Arff

Skrevet av: Silje Tombre Strømsnes

Som Music Business-Management student er vi så utrolig heldige at vi har flere fantastiske gjesteforelesere. Denne gangen hadde vi besøk av Christian Ingebrigtsen.

Christian er som mest kjent for sin rolle i det kjente boybandet A1, men startet i etterkant en solokarriere. Han driver i dag sitt eget plateselskap, og jobber som artist, låtskriver og produsent.

Engelsk vs. norsk musikkbransje

Siden Christian har god erfaring i både den engelske og den norske musikkbransjen, spurte vi om hva han syntes var den største forskjellen på bransjen i de to landene. Christian mener at den aller største forskjellen er promoteringen.

 – I Norge slipper man singelen, også begynner man å promotere den, mens i England gjør man all promotering på forhånd. Man bygger opp og bygger opp frem til man slipper singelen, og når singelen er sluppet er promoteringen ferdig. Låten kommer derfor aldri høyere opp på listene enn det den gjør første uken i England.

Merket du om det var noen forskjeller på landene i forhold digitaliseringen i bransjen?

– Vi har nok vært tidligere ute i Norge enn i Storbritannia ja, sier Christian.

Han forteller at Storbritannia lå såpass etter at de to første albumene til A1 offisielt ble sluppet på kassett. I tillegg ga de ut et album på minidisk.

– Så litte grann etter ligger de. Det er et større marked å skulle forandre, så derfor tar det litt lengre tid.  

Managerens betydning for artisten
Christian har gjennom sin karriere jobbet med forskjellige management, og forteller at det er noen ting som er viktige å kunne for å yte best mulig som en drømme-manager.

– En drømme-manager er først og fremst en manager som virkelig har troen på artisten og som er fan av artisten. En som virkelig liker og brenner for musikken som artisten skaper, og artisten som menneske. Hvis en manager er skikkelig entusiastisk og virkelig digger det artisten gjør, så er det mye lettere å få også andre til å tro på budskapet når man skal prøve å selge det videre.

 – Man ønsker å bygge opp om artisten, og få artisten virkelig opp og frem.

Christian sier også at det er viktig å gi rom for å være seg selv, hjelpe artisten med å ha selvtillit til å gjøre det den gjør best, og samtidig også hjelpe til på andre områder som det er nødvendig.

Hvor viktig er det at en manager kan ta del i det kreative? I forhold til arbeid i studio osv.?

Det å være proaktiv og å komme med ideer er noe Christian nevner at kan være greit at en manager kan.

 – En god manager kan jo for eksempel være flink til å sette artisten i kontakt med den riktige produsenten – få de riktige folka.

Han nevner også at en drømme-manager burde ha ett kontaktnettverk som gjør at de har relasjoner til de riktige stedene, riktige TV-kanalene, pressen, media osv.

Christians karriere

Foto: Fredrik Arff

Hvis du kunne gått tilbake og endret en ting i løpet av din karriere, hva ville det vært?

– Det første som slår meg er at jeg tidligere skulle forstått etter A1, at ting ikke skjer av seg selv.

Christian forteller at det er viktig å «take action», og at man ikke bare kan sitte og vente på at ting skal skje. Man må selv ha en plan for hva man vil, og hvor man vil – sette seg mål, planlegge det neste albumet eller det neste prosjektet.
Christian forteller også at han mistet noen gode år på å sitte og vente på at ting skulle skje, men at han har lært av dette.

Hva tror du er grunnen til at du lyktes?

– Den mest konkrete faktoren var at jeg hele tiden har «taken action, massive action», sier Christian.

Videre forteller han at han alltid har gjort ting for å få noe til å skje. En av de viktigste tingene han gjorde var å investere i seg selv, og lagde sitt eget album.

 – Jeg tenkte at jeg må vise verden at jeg har tro på meg selv, for at noen andre få troen på meg. Hvis jeg ikke gjør det, er det ingen som tror på meg. Kanskje det lureste jeg gjorde var at jeg satte meg selv mål og fikk det til å skje. Det er kanskje den viktigste egenskapen jeg har, forteller Christian.

Hva er det morsomste av det du driver på med?

 – For meg har det alltid vært låtskriving som jeg har syntes har vært gøyest, skape musikk. Nummer to er å stå på scenen og fremføre det jeg har skapt.

Christian forteller at det er dette han alltid har lyst til å jobbe med.

Utveksling i Los Angeles

Musicians Institute

Skrevet av: Celine Alette Pedersen Breivoll
Foto: Celine Alette Pedersen Breivoll

I Februar fikk jeg muligheten til å reise til LA og møte de som for øyeblikket er der på utveksling. Jeg fikk med meg Linn Therese Gråberg Fjeldseth, Ida Tangjerd, Ole Runar Gillebo og Torgeir Ryssevik på et kort intervju hvor vi snakket om nettopp det å være student i LA.

Hva synes dere om LA og Musicians Institute så langt?

Ole Runar starter med å fortelle at han synes skolen er veldig bra og det er mye å lære. Linn Therese skyter inn at LA er ganske fint, men kanskje ikke i selve Hollywood-området hvor de bor.

Torgeir som går på Audio Engineer-linjen påpeker at ved hans studie er det lite å gjøre, mens Linn Therese og Ole Runar som går business-linjen forteller det motsatte og at det er en del lekser. Ida som går Independent Artist-linjen, hvor de fokuserer mer på den musikalske delen av bransjen, sier også at det er en del lekser, men at hun er veldig fornøyd med foreleserne og fagene hun har. De forteller at strukturen også er annerledes enn i forhold til Rena, hvor det er obligatorisk oppmøte hos Musicians Institute, det er mindre klasser og lekser fra hver skoletime. I likhet med Rena sier de at lærerne er flinke til å følge opp og inkluderer elevene aktivt i timene.

Linn Therese synes det er fint å få lære om musikkbransjen og om hvordan det fungerer i USA i forhold til i Norge.

Lever det opp til forventningene dere hadde før dere kom?

Linn Therese hadde forventet å ha mer fritid, og ble overrasket over mengden arbeid i forhold til skolen. De som studerer Business ved Musicians Institute må på utplassering hos en bedrift under oppholdet, noe som Ole Runar heller ikke var forberedt på, men som han likevel tenker vil være en positiv måte å få innsikt i bransjen på.

Linn Therese Gråberg Fjeldseth

Vil dere anbefale andre å dra på utveksling til LA?

– Ja, absolutt, sier Ole Runar og resten nikker og sier seg enige.

De føler at de har lært mye og setter pris på den tiden de får muligheten til å studere ved Musicians Institute. Samtidig mener de at man må tenke nøye gjennom fordelene og ulempene ved å studere i storbyen. Det å studere og bo i LA er ganske annerledes enn det er på Rena, sier Ida. Det er mye folk overalt, mener Linn Therese, og forteller videre at det ikke er trygt å gå alene på kveldene i LA, slik som det er på Rena.

Hva liker dere best med å studere på Musicians Institute?

Torgeir mener det beste med skolen er foreleserne. De er flinke til å undervise i fagene sine og har mye erfaring fra bransjen. Han sier også at det virker som at lærerne er interesserte i deg som elev. Alle er enige i at foreleserne er flinke og at de generelt liker fagene de har.

– På Independent Artist får man et halvt år til å kun fokusere på seg selv som artist og sin egen musikk, forteller Ida.

Ida Tangjerd

Var utveksling noe dere tenkte på når dere søkte på Music Business-linjene på Rena?

Utveksling var ikke noe de tenkte på når de søkte, men de mener det er både fint og nyttig å få litt variasjon i studietiden. De er veldig fornøyde med å få muligheten til å lære mer om den amerikanske musikkbransjen, da innholdet i fagene på Rena i hovedsak fokuserer på bransjen i Norge. Linn Therese er fornøyd med muligheten til å reise, men nevner også at det er veldig dyrt med tanke på boplass og skolepenger. Hun ville likevel ikke vært det foruten.

Tenker dere at denne tiden dere har i LA vil gi muligheter i fremtiden?

– Jeg tror bare det å si at man har studert her viser at man er dedikert, mener Torgeir.

– Det er mange muligheter til å møte bransjefolk og andre artister som man kan jobbe med, sier Ida.

Ole Runar tenker også at det at noen av de skal ha utplassering vil være en god måte for å få møte andre mennesker for å bygge nettverk.

Ole Runar Gillebo

Når skal dere på utplassering?

– Vi skal i hovedsak ut i neste delsemester, sier Linn Therese.

– Men de vil ha oss ut så fort som mulig, supplerer Ole Runar.

Linn Therese fortsetter med å si at man trenger et visst antall timer i uken for å få utplasseringen godkjent.

Er det noe dere ønsket dere visste før dere dro om det å være utvekslingsstudent i LA?

– Det er viktig å sjekke nøye hvor mye skolepenger man skal betale, forteller Linn Therese.

– Det er forskjellig ut ifra hvilken linje du velger å gå, prisene er forskjellige, fortsetter Ida.

Likevel mener Linn Therese at de har fått god oppfølging gjennom hele søknadsprosessen.

– Det har vært en lang prosess fra man søker til man kommer hit, men jeg synes det er verdt det, mener Ida.

De snakker om at de måtte finne bolig selv og at det ble mye e-poster fram og tilbake. Siden de ikke bor i studentboliger så er ikke leilighetene møblert, men de fikk ordnet møbler fra IKEA, som Linn Therese forteller er dyrere i LA enn i Norge. Man må også skaffe gass, strøm og vann utenom.

Torgeir Ryssevik

Har ikke Musicians Institute egne studentboliger?

– Jo, men det er et stykke å gå, svarer Torgeir.

– Og man får ikke velge hvem man bor med, fortsetter Linn Therese.

Hva gjør dere utenom skolen?

De snakker om at det er veldig sentralt og at det er en del fornøyelsesparker rundt i byen, som for eksempel Universal Studios og Six Flags som er 30 minutter unna, så det er mye å finne på.

– Men alt koster penger, skyter Ida inn.

– Ja det er greit å vite, sier Linn Therese, med engang man går ut døra så koster ting penger.

LA er en veldig stor by. De nevner at det går en del penger på Über til å komme seg rundt omkring.

– Über er kjempekjekt å bruke og relativt billig, men det går fort en del penger til det, sier Ida.

Det er mange muligheter til å dra på både store og små konserter, forteller de.

– Jeg anbefaler å dra på de mindre konsertene som er rundt omkring, for det er der man får snakket med folk og kommet i kontakt med andre, forteller Torgeir.

– Konsertbillettene er heller ikke så fryktelig dyre her, hvert fall ikke på de mindre konsertstedene, nevner Linn Therese.

Studentene konkluderer med at det helt klart er verdt å dra på utveksling, så lenge man er forberedt og vet hva man går til så vil man få stort utbytte av det halvåret.

Studentstillinger på by:Larm

Skrevet av: Vilde Øien Karlsen, Cecilie Iversen og Johanne Frisk Isaksen

Flere av studentene på Music Business-linjene fikk studentstillinger på by:Larm 2019, inkludert tre av medlemmene i Rena Music, noe som er en spennende og bra erfaring når det kommer til studiet vi går på. En studentstilling innebærer at man som frivillig får større ansvar og jobber under hele eller store deler av avviklingen av festivalen, i motsetning til vanlige frivillige som jobber èn eller to dager og har resten av festivalen til å delta på konferanser eller konserter. Vilde, Cecilie og Johanne har ulike erfaringer fra festivalen, men er alle like fornøyd og hadde en super opplevelse.

Foto: Vilde Øien Karlsen

Vilde – Praktikantstilling i seminarproduksjonen

Jobben som praktikant i seminarproduksjonen foregikk fra mandag til og med festivalen var avsluttet på lørdag. Dette er en stilling som er svært relevant for utdanningen på Rena. Arbeidsoppgavene var mange og ulike. Jeg fikk hovedansvaret for Dansens Hus – et venue med to store scener. Som by:Larms ansvarlig på bygget hadde jeg kontakt med alle foredragsholdere, sørget for at alle var der de skulle til riktig tid og at tidsskjema ble fulgt og ikke gikk på overtid. Under avvikling hadde jeg også to frivillige på bygget som jeg hadde ansvar for. Jeg var deres kontaktperson og skulle sørge for at de fikk all nødvendig informasjon og opplæring i forkant. I tillegg skulle jeg påse at de var der de skulle til riktig tidspunkt.

Jeg fikk også et greit innblikk i hvordan dagene før festivalen er. Her var det også mange og ulike oppgaver i forkant av seminarene. Vi sjekket blant annet jevnlig at all informasjon i app, på nettsiden, i programmet, på kjøreplaner og PowerPoints stemte over ens. Vi deltok på opprigg på venue og bidro med skilting. I tillegg lagde vi PowerPoints til alle seminarene.

I løpet av disse dagene har jeg lært mye om logistikken på festivalen og hvor hardt arbeid som ligger bak. Jeg fikk i tillegg stor frihet til å dra på de seminarene jeg ville under avviklingen så derfor lærte jeg mye av disse også. Det er ingen tvil om at jeg ville gjort dette igjen – utrolig gøy og spennende, til tross for lange dager og hardt arbeid.

Cecilie og Johanne – Studentstilling som artistvert/band host

Vi fikk en studentstilling som artistvert/bandhost under by:Larm 2019. En uke før avviklingen av by:Larm fikk vi også utdelt venue og kjøreplan for konsertene på vårt venue. Cecilie fikk eneansvar for Rockefeller og Johanne fikk ansvaret for John Dee.

Arbeidsoppgavene vi hadde var flere enn vi trodde, noe som nok kom av størrelsen på venue. Vi hadde hovedansvar for å ta imot artister/band på venue, kontakte tour managere, management, bandmedlemmer eller andre kontaktpersoner noen timer før load-in, bistå med hjelp når det kom til akkreditering og alle andre spørsmål, samt ansvar for at kjøreplanen ble fulgt til punkt og prikke.

I starten synes begge det var skummelt å ha så stort ansvar, spesielt når det kom til tilgangen til backstage. Det var utfordrende som student, uten noen form for reell autoritet å si nei til managere, venner og fotografer, men dette var en del av jobben som var svært viktig. Det ligger lite tid i kjøreplanen til annet enn å sette opp på scenen, gjennomføre konsert og så dra, så dette var et område vi måtte være strenge på. Cecilie opplevde også et utvidet ansvar for ordensvakter, da det kom flere utfordringer ift. tilgang til backstage.

Foto: Johanne Frisk Isaksen

Cecilie:  Første dagen jeg møtte opp sa venue manager «det er viktig for oss at du føler en tilhørighet og et eierskap til hva som foregår her de neste dagene» og det føler jeg alle levde etter. Det jeg husker best fra jobben som artistvert/band host er folkene jeg jobbet med. Alle jeg møtte i løpet av avviklingen av festivalen fra venue managere, stage managere, crew, artister og band, samt ordensvaktene, tok meg imot på en fantastisk måte. Jeg fikk også en overraskende mengde med respekt fra de andre jeg jobbet med. Ordensvaktene gav meg kallenavnet «Commander in Chief» og hadde tillit nok til meg til at spørsmål ble stilt direkte til meg og ikke andre, noe som gav meg mer selvtillit når det kom til arbeidet jeg gjorde. Vi som jobbet på Rockefeller hadde det også utrolig morsomt, og arbeidsmiljøet var fantastisk.

Johanne: Erfaringsmessig er opplevelsen min ganske lik Cecilies, bortsett fra at John Dee er en litt mindre venue. Det hjalp mye på nervene at vi begge jobbet i samme bygg, da det var lett å møtes når vi hadde pause for å utveksle erfaringer underveis. Helt ærlig, så var den største utfordringen med jobben for min del å løpe rundt med vannflasker, da lageret var en etasje opp. Å få vannflaskene ned til scenen plassert på ønsket plass var rene puslespillet enkelte ganger, da et band trenger nokså mange flasker. Crewet var en herlig gjeng, og artistene møtte opp med godt humør og spenning i kroppen. Jeg koste meg helt sykt selv om beina fikk gjennomgå etter tre lange skift.

Cecilie: En stilling som dette var utfordrende på mange plan. Det var lange arbeidsdager, hvor deler av jobben begynte kl. 10, jeg var på plass på Rockefeller kl. 14.15 og ikke ferdig før rundt kl. 01.45. Det var også liten tid til å få med seg konserter. Man er nødt til å jobbe hardt, og man har ikke tid til å få med seg så alt for mye av det som skjer på scenen, men dette er også noe man blir flinkere til å planlegge med tiden. Mitt inntrykk av festivalen etter å ha jobbet frivillig er bare enda bedre enn før jeg begynte. Alle folkene jeg har møtt, i alle ledd har vært fantastiske og artistene har trivdes, som igjen gjorde jobben min lettere.

Cecilies favorittkonserter fra Rockefeller: Det var utrolig mange fantastiske konserter på Rockefeller, men girl in red, KOPS, Pom Poko og IRIS var noe for seg selv.

Johannes favorittkonserter fra John Dee: Blenda, dePresno, TØFL og Safario leverte sterkt!

« Eldre innlegg

© 2019 Rena Music

Tema av Anders NorénOpp ↑