Skrevet av: Trude Lunder

Som Music Business student her på Rena er man jo nysgjerrig på alt som foregår i musikkbransjen, men også på hva som potensielt kan bli «hverdagen» når vi har gjort oss ferdig her. Jeg tok en prat med Glenn Larsen, medeier i Indianer som er et PR og Managementselskap i tillegg til at han er manager for blant annet Highasakite, Pom Poko og Amanda Tenfjord. Hvordan er hverdagen som manager?

Foto fra Trondheim Calling

Dere driver jo med flere ting på huset, er du involvert i alle tingene dere driver med?

– Ja jeg er jo det, jeg gjør ikke bookinger, men jobber tett med bookingselskapene og har daglig kontakt med dem. Som manager har jeg jo også kontakt med alle leddene og samarbeidspartnere for artisten, men også støtteordninger, presse, merch, og ja, det er ganske omfattende.

Hvor mange artister har du akkurat nå?

– Jeg har 6 artister nå; Highasakite, Pom Poko, Amanda Tenfjord, Siv Jakobsen, Thea and The Wild, Marie Munroe, og kollegaen min har Bernhoft og Isak Shorty. Vi er 3 stykk som hjelper hverandre, så jeg gjør ikke nødvendigvis alltid alt på alle selv.  

Tror du det er noen spesielle personlighetstrekk som gjør at man kan klare seg bedre enn andre?

– Ja, det tror jeg, du må være en som våger, du starter noe eget, du tar store risikoer hele tiden og du må være klar over at du alltid er på jobb. Du møter kollegaer hele tiden selv om du nødvendigvis ikke er innenfor kontortid, derfor er du jo på jobb. Det er jo også sånn at når ting begynner å gå internasjonalt så er man avhengig av å kommunisere med dem.  Det har vært flere ganger hvor jeg har måttet sitte oppe til langt på natt for å snakke med folk på kontoret i Australia, eller tidlig på morgenen. Så ja, det krever en viss type.

Kommer noen av dere fra noen musikkutdanning?

– Nei, jeg kom fra platebutikk og utdannet meg på Norges Markedshøgskole. Derfra gikk jeg inn som vikar i plateselskap og fikk etter hvert fast jobb der, så startet jeg eget selskap for 10 år siden. En kom inn som journalist og han siste hadde jobbet i bransjen i mange år, men ingen av oss kommer fra noen rettet utdanning. 

Tror du det er viktigere for bransjen at man har en tilspisset utdanning i dag?

– Ja, jeg tror det. Den er mye bredere og mer omfattende enn hva den var før, og den er også helt annerledes enn hva den var for bare noen få år siden. Man ser forandringer hvert år. For mange år siden, når jeg begynte, så startet jeg nærmest bare å gjøre PR i et plateselskap, også ble jeg senere flyttet over til en annen posisjon. Jeg fikk kanskje egentlig ikke inntrykk av at de som ansatte meg tenkte på hva slags utdanning jeg hadde, det var ikke så viktig, selv om den var ganske relevant på mange måter. Mange hadde spilt i band eller kommet inn den veien. Jeg tror absolutt det er viktigere med en utdanning nå, men også erfaring fra bransjen for det er mange veier å gå. Du finner sikkert 100 forskjellige måter å gjøre management på hvis du spør 100 forskjellige managere.

Hvordan er det med kontrastene? For eksempel å representere store artister som Highasakite og litt mindre som Amanda Tenfjord?

– De startet jo likt, så veien er mye den samme, og Highasakite har også vært der Amanda er, med et lite apparat.  Det handler om å få vist seg frem mer og mer, og få bygget en større plattform. Det er jo klart at det er annerledes med Highasakite nå, de har jo et stort apparat rundt seg, det er store arrangementer, vesentlig mer omfattende og det er en helt annen styring.

Hvor er de beste arenaene å oppdage nye artister på?

– Internett, litt forskjellig, vet at mange A&R’s hos større selskaper sitter og saumfarer internett, leser musikkartikler og følger opp SoundCloud. Som manager er jeg ikke ute og leter etter den neste hitten, jeg er ute etter noe som tiltaler meg. Ikke bare musikken, men alt rundt det også; personen, viljen og kjemien. Man skal jo jobbe tett sammen, forhåpentligvis for alltid. 

Hva synes du om by:Larm og Trondheim Calling?

– by:Larm har blitt en veldig stor festival i forhold til Trondheim Calling, og det er viktige arenaer for å få vist seg frem. Pom Poko fant jeg jo der; jeg ble nesten tvunget på konsert og det var helt fantastisk, da hadde jeg aldri hørt om dem. Jeg tror mange artister får mye ut av å spille på disse arenaene for å treffe bransjen.

Hvilke andre bransjefestivaler bør man få med seg?

– The Great Escape i Brighton og Eurosonic i Nederland er det er verdt å få med seg, blant mange andre. Jeg setter også Reeperbahn Festival ganske høyt på lista der.