Studentenes opplevelser på Live at Heart

Skrevet av: Viggo Solomon og Olivia Voster
Foto: Vilde Øien Karlsen

Live at Heart er en showcase-festival for musikk og film. Den blir holdt i Örebro i Sverige hvert år i september, og i år var vi fra Rena Music så heldige å få delta. Festivalen kan beskrives som Sveriges svar på by:Larm; musikkbransjen samles, og utveksler erfaringer og kunnskap på tvers av nasjoner. Live at Heart er faktisk Skandinavias største festival av sitt slag. Musikere og bransjefolk fra hele verden samles, og på programmet står alt fra workshops og foredrag til konserter og samtalepanel.

Vi fra Rena fikk muligheten til å dra gjennom organisasjonen kalt MECO. MECO står for Music Ecosystems Inner Scandinavia og er broen mellom musikkstudentene fra Rena og musikkstudentene fra Värmland. MECO er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Innlandet og Karlstad Universitet. Gjennom forskning og samarbeid med diverse ledd i musikkbransjen arbeider MECO for å danne en bredere plattform for musikkstudenter. Deres viktigste punkt er å styrke musikklivet i de forskjellige regionene. Formålet til MECO er å gi uteksaminerte studenter muligheten til å kunne livnære seg på musikk i de nære regionene. MECO sitt fokus rettes mot populærmusikken i relasjon til det evige forandrende mediebilde og hvordan dette er med på å forandre musikkbransjen.

Vi var 10 spente sjeler som fikk muligheten til å dra. Vi hadde aldri hørt om Live At Heart eller vært der tidligere, så ingen visste helt hva vi skulle forvente.  Etter en lang, men innholdsrik roadtrip fra Rena, ankom vi Örebro og Live at Heart i ett-draget. Vi fikk møte Martin og Joakim som var våre kontaktpersoner, begge to innenfor MECO. Første foredrag vi deltok på het «Do you want to be a manager?», og vi fikk høre fra et panel på fire hva deres jobb som manager innebar. Etter presentasjonen var det åpent for spørsmål fra publikum, hvor vi blant annet fikk høre om hvilke egenskaper en bør ha som manager. Neste foredrag på agendaen var «Meet the European festivals». Her fikk vi presentert ulike festivaler rundt om i Europa, hvordan de booker, driver og markedsfører festivalene sine.

Etter foredragene fant vi en stilig restaurant med et godt burgertilbud og bestemte oss for å mette magene våre her. Gruppen hadde blitt litt delt etter å ha vært på diverse foredrag, så det var fint å møtes til litt mat.

 Deretter hadde MECO arrangert mingling på hotellet hvor vi bodde. Her ble vi bedre kjent med blant annet Joakim som har stått for mesteparten av korrespondansen mellom Rena og Värmland. Han var en del av et band og lagde musikk, ved siden av å jobbe i MECO. Vi fikk hilse på noen svenske studenter som også dro på Live at Heart gjennom MECO. Tre av dem spilte i band sammen, og opptrådde på Live at Heart kvelden etter.

Kvelden kom, og vi hadde alle gledet oss til konsertene, som er hovedfokuset på en showcase-festival som denne. Live at Heart sin booking bærer preg av stor variasjon. Man kan høre alt fra folkemusikk, jazz, country og blues til punk, pop, rock og heavy metal. Spesielt sant var dette i år.

Vi startet fredagskvelden med en forrykende konsert av det svenske punkrock-bandet LULA, ledet av den australske sangeren Jake Farrugia. Jake spratt rundt på scenen som en ekte australsk kenguru, med hardbarka punkrock-toner svevde han rundt omkring blant publikum og på scenen. Bandet var en sammensetning av en trommis, gitarist og bassist. Man fikk litt følelsen av å stå i en kjeller i England hvor punkrocken nettopp har fått sitt fotfeste. En elektrisk konsert alt i alt.

Vi fikk fort vinger og flakset av gårde til neste konsert som ble holdt på Boulebar. Det føltes ut som Boulebar lå på andre siden av byen og vi begynte å få dårlig tid. Etter litt rask kappgang ankom vi lokalet. Et kult og åpent sted ventet oss med en boccebane midt i lokalet, derav navnet Boulebar. På scenen sto The Bongo Club, bestående av fire medlemmer; trommis, vokalist/gitarist, gitarist og bassist. De smeltet sammen lyder som bar et ungdommelig preg, og med teknikken og tilstedeværelsen ble dette til en utrolig god musikalsk opplevelse. Dette var gitarmusikk på sitt beste, og med over 300 konserter under beltene sine fra 19 forskjellige land leverte de fra øverste hylle.

Med to punkrock konserter i ryggmargen, godt humør og god energi gikk vi tvers over gaten fra Boulebar og entret restauranten Stå-Pinxtos & Venner. Her ble vi møtt av et intimt og koselig lokale. Publikum var tett plassert, og forventningsfulle til hva vi skulle se. Alle delte vi opplevelsen av pop-duoen I Am Karate. Med sort belte i både piano, sang og miksing leverte de to svenske jentene stemningsfulle sanger om bitterhet, kjærlighet, glede, polaritet og vennskap. En rå konsert full av sjel. Jentene hadde en aura og en kjemi seg imellom som sugde publikum inn i deres verden. Vi var alle storfornøyde med første konsertkveld og gledet oss til å se hva lørdagen hadde å by på.

I Am Karate

Lørdag var vi tidlig oppe for å få mest mulig ut av dagen og konferansene som ble holdt; «How to approach media» kl. 11:00, «Teatercaféet Moder Jord – för god för att kolsyra» kl. 12:00, «Tunnbindaren East Europe the new hot market» kl. 13:00, «Klubb 700 The new management role» kl. 14:00, «Teatercaféet Women in Music» kl. 15:00, «Session – Creator Credits» kl. 16:00 og «Klubb 700 Future of the music industry» kl. 16:00.

Etter en lørdag pakket med gode foredrag ventet middag og mingling på hotellet. Her møtte vi igjen Joakim og Martin, samt tre nye svensker som var på Live At Heart gjennom MECO. Deretter var det duket for å se Sam Florian på Clarion Hotel. Dette var en gruppe bestående av de tre svenske studentene vi hadde møtt dagen før. Ledet av gitarist og vokalist Sam Florian presenterer de en sjanger omtalt som bedroom-pop. Med svevende og varme toner er dette en utrolig behagelig lytteopplevelse. Sam tar deg med inn i hode sitt med å vise tanker bestående av scenefrykt, bortkastet tid og ukjente følelser. Det kan minne litt om et mer upbeat The XX. Sam har med seg en bassist og en pianist som også synger. Sammen skaper de en vakker duett og samspillet mellom Sam og Wilma på piano gir deg sommerfugler i magen.

Sam Florian

Vi ble så imponerte over I Am Karate at vi bestemte oss for å se de igjen. Klokken slo 22.00 og på en litt større scene denne gangen vartet jentene opp med glede og brede smil. Det var ikke like mange i publikum denne gangen, men de var helt uberørt av dette. Med selvtillit i ryggen og scenepersonligheter som glødet, var det enda en vellykket konsert.

Reisen gikk videre til Konserthuset i sentrum av Örebro. Her ventet vi i spenning på gruppen Oscar Soul Experience. Vi ble møtt av frontvokalist Oscar, med et heidundrende ensemble av musikere. En skikkelig godtepose bestående av blåsere, gitarer, piano, trommer og bass. Oscar Soul Experience var i fyr og flamme. Trollbundet av gruppen på scenen ble vi alle revet med. Publikum danset, sang, klappet og lo. De serverte oss en musikalsk opplevelse proppfull av god stemning, sjel og energi. Oscar hadde en kraftig kjemi med publikum. Han hadde en evne til å dra i gang hele lokalet og stemningen mellom musikerne på scenen minte om skikkelig kameratskap. Det lå en god og varm stemning i hele lokalet, og publikum gikk derfra med gåsehud.

Etter en begivenhetsrik helg full av inntrykk og god musikk satt vi snuten hjemover mot Rena. Det var en utrolig lærerik opplevelse. Vi satt igjen litt klokere, og med en bredere forståelse for musikkbransjen, artist/manager-livet og hvor musikken er på vei hen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *